PRICE TAGGING THE LANDSCAPE | PRISLAPP PÅ LANDSKAPET

Thanks to the attraction of the North Cape plateau, branded to be the northernmost point in the world, the municipality of Nordkapp face the ambiguous fate of being the place in Finnmark most affected by global mass tourism. Tourists arrive daily to the centre of Honningsvåg by the coastal steamer (Hurtigruten), and during the summer the road between Honningsvåg and the North Cape transforms into a continuous strip of buses and caravans. The tourist industry of Nordkapp is dominated by a few large actors, by which the Rica hotel chain has the main share of hotel accommodation on Magerøya, and has claimed monopoly of the plateau with their North Cape Hall.

The commercialization results that the landscape here is a costly experience, with a price tag of 25 euro per person to enter the plateau. On the basis of this price tagging of the landscape, a vital and important debate was raised this summer: To which extent can a single private actor be entitled to commercial ownership of landscape?

As the principle of free public accessibility to the landscape is strong in Norway, and regulated by law, the privately motivated taxes of North Cape are questionable. The increase of tourists visiting the plateau creates larger expenses for the municipality, when it comes to both infrastructure and public services, but they do not benefit of the ticket sale. This has created a greater appeal locally to get a share of the income that the North Cape Plateau generates.

It is also a challenge how local initiatives and the traditional centre of Honningsvåg can interact with the tourist industry, and create a more balanced tourism not being exclusively reserved the big players of the game.

Nordkapp kommune er, takket være turistmagneten Nordkapplatået på 71'nord, stedet der masseturismen tydeligs setter sine spor i Finnmark. Turister ankommer med hurtigruten og andre cruiseselskap hver dag, og i sommerhalvåret er veistrekket mellom Honningsvåg og Nordkapp platået dominert av turistbusser og bobiler. Turismen domineres av store turistoppratører der Rica Hotel har fått tilnærmet monopol på hoteldriften, med hele tre hotellanlegg på Magerøya der Nordkapphallen er indrefiléen på selve platået.

Kommersialiseringen gjør at landskapet her kommer med en prislapp, med en pris på over 200,- per person for å oppholde seg på platået. Ettersom hele Finnmark i seg selv er en reise i landskapsopplevelser er det smått absurd at akkurat dette området skal ha så dyr inngangsbillett. I sommer blusset det derfor opp en viktig debatt om hvorvidt Rica, som privat aktør har rett til å tjene stort på landskapet. Nordkapp kommune, som er avhengig av turismen, er ikke imot avgiften i seg selv men mener den bør deles, mens miljøverndepartementets friluftlov slår fast at prisippet om fri ferdsel kun kan avgiftsbelegges i rimelig grad.

Turisindustrien kommer uansett til å fortsette som Nordkapps hovedindustri i årene fremover. Det er derfor også interessant å se på hvordan også mindre aktører og Honningsvåg sentrum kan samspille i turistnæringen, og skape en mer balansert turisme som ikke bare forbeholdes de aller største aktørene.